80 km solo

For å få SPL er et av målene en 50km navigasjonstur solo eller 100km med instruktør. Hvor vanskelig er det?

Dette var et av målene mine forrige helg som jeg ville prøve meg på, uten helt å vite hva det innebar. For å skryte litt, det ble 80km!

Meningen med dette var ikke å skryte av meg selv ???, men å si at det ikke er en umulig å gjennomføre med en ASK 21 i blåtermikk. Mangler du distansen er det bare å prøve!

Jeg planla å fly kvadratiske runder rundt plassen, ca 5-8 km ut i hver retning. En runde blir da 3-4 mil. Først fikk jeg ca 1000m høyde over termikksetra, deretter dro jeg nordover for å lete etter termikk i åsen nordøst for Elverum. Det gitt til tider smått, 1m/s stig er ikke noe rekordfart opp, samtidig erfarte jeg 2-3 m/s synk så de 1000m forsvant raskt og da nøyer man seg med det man får til høyden er stor nok for å lete etter kraftigere termikk.

Med 700m høyde og lite vind var det margin til nå hjem til flyplassen, og i nødsfall observerte jeg fine jorder langs elva. Andre fly hjelper godt med når man ser etter oppdrift i blåtermikken, så hold utkikk er viktig både for å unngå farlige situasjoner og for å komme seg opp.

En og annen rovfugl fløy rundt meg uten at de ga noen nevneverdig hjelp til å vinne høyde, men det er jo spennende naturopplevelse å se disse rovfuglene der de er mestre. Det jeg erfarte var at bobblene var temmelig trange og ustabile for en nybegynner som meg. Fra 1m/s termikk kom jeg inn i 2-3 m/s synk, og med litt leting kunne jeg finne boblee som steg tilsvarende 2-3 m/s. Etter å ha knekt denne koden ble det litt større trygghet i at dette skal jeg klare å holde meg oppe på.

Litt om litt var det jeg som lå øverst i boblen og fikk selskap av andre på leting etter stig. Det var ganske hard banking i boblene, der jeg klarte å holde 45 grader med jevn fart fikk jeg raskt høyde, nok til å ta meg videre til neste hjøren på ruta.

Best stig fant jeg sør øst for flyplassen. Der er det noen hogstfelt med helning mot sør-vest. Så skulle teorien stemme med oppvarming og termikkgenerering var det her løftet skulle være. Det stemte godt med hva jeg fant, litt hjelp også fra en annet fly som lå i samme område og vips ble det 1400m QFE som jeg brukte til å fly sørover noen km før jeg snudde nordover mot termikksetra.

Det går opp og det går ned. På veien var det stedvis mye synk og før jeg viste ordet var 1400m blitt til 450m. Nå var jeg i downwindsområdet så ingen krise og så smått begynte jeg på landingssjekklistene. Heldigvis kjente jeg den gode følelsen av å bli presset ned i setet, farten går opp og varioen spretter opp. Her var det bare å vende kjapt, ingen andre fly i sikte så denne bobla var siste sjanse på denne turen. Høyden over bakken på stedet var jo bare 400m så hastigheten i svingen ble satt til 100km/h så jeg hadde litt ekstra margin. De første svingene var likeledes litt roligere til noen ekstra meter høyde var gjenvunnet og jeg hadde en litt bedre formening av hvordan bobla lå i forhold til flyets kurs. Gleden var stor da jeg skjønte at jeg kunne utsette landingslegget litt til. Jeg fikk besøk av HAA og SF under meg en liten stund før jeg på 1100m igjen satte kurset nordover.

Forholdene ble bedre og bedre utover dagen. På siste runde ble det større hølyde og jeg kunne gå litt lengre ut. Det toppet seg bokstavelig på vei sørover hvor jeg på nytt sentrerte termikk over hogstfeltet sør-øst for flyplassen og dagens beste høyde på 1600m QFE ble nådd. Denne høyden brukte jeg på en final glide, litt sør og deretter tilbake over termikksetra og nord for Elverum før jeg i ro og mak kunne gå til landing på Starmoen, godt fornøyd etter en flytur på 3t 40min og mange erfaringer rikere.