Fly uten motor

Seilflyging foregår i all hovedsak i sommerhalvåret. Sola varmer opp lufta på bakken som begynner å stige opp i termikkbobler som skaper oppdrift. Ved å fly i områder med oppdrift kan vi stige til værs før kurse settes videre.

Fly uten motor?

Vingenes form skaper et løft når flyet har en hastighet fremover.

Et motorfly bruker motoren til å dra flyet fremover. På et seilfly bruker vi tyngdekraften som drar flyet ned mens løftet i vingen vil holde flyet oppe.

Vi trenger litt hjelp til å komme oss opp i høyden og så må vi være gode på å finne termikk som holder oss oppe. Finner vi ikke termikk, går det sakte nedover og vi må lande.

Acroabatikk eller langturer med seilfly

Strekkflyging er den vanligste (konkurranse)formen innen seilflyging. Konkurranser kan være en helg eller strekke seg over et par uker. Da settes det gjerne oppgaver fra 300 til mer enn 700 km pr dag. Konkurransen går da i hovedsak ut på å fly raskest mulig gjennom den oppsatte ruta. Det foregår slik konkurranser i alt fra den enkelte klubb til verdensmesterskap. I Gardermoen Seilflyklubb har vi både unge og eldre som konkurrerer og har konkurrert i NM og internasjonale mesterskap. 

Den andre hoved(konkurranse)formen er akrobatikkflyging. Det flys også der konkurranser på klubb til verdensmesterskapsnivå. De råeste akrobatikk seilflyene tåler like mange G som et jagerfly. Det vanlige er dog at man trekker mellom +5 og -3 G mens man utfører manøvrene innenfor en tenkt boks på himmelen. Dette er svært utfordrende og krever mye øvelse for mestre. Flere i GSFK har tatt akrokurs og fått akrolisens.

Koseflyging eller “lokal flyging” gjør vi mest av. Det vil si vi flyr lokalt og prøver å utnytte de værforholdene som er, for å holde oss så lenge oppe i luften som mulig. Det betyr at vi jobber for hvert minutt vi klarer å holde oss oppe og dette byr på mye deilig mestring – selv på en “dårlig” termikkdag med en “sklitur”.