Teori til seilflysertifikat

For å ta seiflysertifikat (SPL) må du bestå praktiske og teoretiske prøver.

Pensum finner du i boka «Den store seiflyboken», det er i tillegg utarbeidet et kompendie: «Fraseologi for seilflygere«

Pensum er ulikt inndelt etter henholdsvis fagtema og en praktisk tilnærming, oversikten nedenfor viser hvor du finner relevant teori til de ulike fagområdene. Pensumlista kan lastes ned på denne linken. Kapittel 9 «Forkortelser og begreper er felles for alle teorideler».

I oversikten nedenfor er hvert fagtema koblet til en egen informasjonsside.

Teorikvelder som er planlagt er listet her

Ingen Arrangementer

Generell informasjon

Informasjon som ikke er prøvepensum.

Kapittel	Innhold	Side
1.1	Hvordan boken er bygget opp	2
1.2	Introduksjon til flyging – en kjapp innføring i historien	2
1.2.1	Du store verden	2
1.2.2	Norsk luftfart	5

Luftfartsrett før første solo

Air law before first solo er en tentamen som skal være bestått i TMS, samt at øvrige kvalifikasjonskrav er oppnådd. Før solo er det også en praktisk solo utsjekk.

Kapittel	Innhold	Side
2.3.1	Alder og legeattest	11
SERA.3105	Laveste tillatte flygehøyde / SERA.5005 f) Visuelle flygeregler	64
SERA.3130	Akroflyging («aerobatic flight»)	65
SERA.3145	Forbudsområder og restriksjonsområder	66
SERA.3201	til SERA.3210 Unngåelse av kollisjoner / vikepliktsregler	66
SERA.3225	Drift på og i nærheten av en flyplass	69
Egne	vikepliktsregler under seilflyaktivitet	70

Luftfartsrett

Kapittel	Innhold	Side
2.1	Organisering av norsk luftfart	3
2.1.1	Lufttrafikktjeneste og statlig lufthavnrett	4
2.1.2	Luftfartsmyndigheter	4
2.1.3	Andre flyplasseiere	5
2.1.4	Ervervsmessig og ikke-ervervsmessig luftfart	5
2.2	Hvilket regelverk følger vi i Norge?	8
2.2.1	Chicago-konvensjonen og International Civil Aviation Organisation	9
2.2.2	Det europeiske flysikkerhetsbyrået – EASA og europeisk regelverk	10
2.3	Sertifikater og medisinske krav	11
2.3.1	Alder og legeattest	11
2.3.2	Utdanning og sertifikatkrav	12
2.3.2.1	Teoretisk utdanning	12
2.3.2.2	Praktisk utdanning	13
2.3.2.3	Teori- og ferdighetsprøve	13
2.3.2.4	Gyldighetsperioder, privilegier og krav til periodisk trening	14
2.3.2.5	Kreditt	16
2.3.2.6	Krav for å ta med passasjer	16
2.3.2.7	Språkferdigheter og flytelefonirettighet	17
2.3.2.8	Aldersgrenser	17
2.3.2.9	Tilbakekalling, suspendering og begrensninger	17
2.4.5.2	Flyinformasjonstjenesten («AIS – Aeronautical Information Service»)	59
2.4.5.2.1	Jernbanetid, tidssystem og sommertid / vintertid	60
2.4.5.3	Lufttrafikktjenesten («ATS – Air Traffic Services»)	61
2.4.5.4	ATS Luftrom og beskrivelse	63
2.4.5.4.1	Klasser luftrom	63
2.4.5.4.2	Luftrom for luftsportsaktiviteter	65
2.4.5.4.3	Fare- og restriksjonsområder, militære øvelses- og treningsområde	66
2.4.7.3.4	Seilflyets utrustning	75
2.4.7.3.4.1	Instrumenter (SAO.IDE.105)	75
2.4.7.3.4.2	Seter og sikkerhetsbelter	79
2.4.7.3.4.3	Oksygen (SAO.OP.150) (SAO.IDE.115)	80
2.4.7.3.4.4	Flyging over vann (SAO.IDE.120)	80
2.4.7.3.4.5	Overlevelsesutstyr (SAO.IDE.125)	81
2.4.7.3.4.6	Radioutstyr (SAO.IDE.130)	81
2.4.7.3.4.7	Transponderutstyr (SAO.IDE.135)	81
3.1	Flyplass eller flystripe?	2
3.1.1	Flyside og landside	3
3.1.2	Bruk av landingsplassen	6
3.1.3	Redningsutstyr og beredskap	6
3.1.4	Ferdsel	7
3.2	Operativt seilflypersonell	7
3.6.2	Daglig inspeksjon, luftdyktighet og dokumenter	35
3.7	Seilflyets registrering	39
6.9	Søk- og redningstjenesten («SAR – Search and Rescue»)	59
6.9.1	Varsling og rapportering av ulykker og uhell	60
6.10	SERA – Standardised European Rules of the Air	63
6.10.1	Generelt	63
6.10.2	Fellesregler i SERA (et utdrag)	63
SERA.2001	Virkeområde	63
SERA.2010	Ansvar	63
SERA.2015	Fartøysjefens myndighet om bord et luftfartøy	63
SERA.2020	Problematisk bruk av psykoaktive stoffer	64
SERA.3105	Laveste tillatte flygehøyde / SERA.5005 f) Visuelle flygeregler	64
SERA.3115	Nedkasting og sprøyting fra luftfartøy	64
SERA.3120	Slepeflyging	64
SERA.3130	Akroflyging («aerobatic flight»)	65
SERA.3145	Forbudsområder og restriksjonsområder	66
SERA.3201	til SERA.3210 Unngåelse av kollisjoner / vikepliktsregler	66
SERA.3225	Drift på og i nærheten av en flyplass	69
	Egne vikepliktsregler under seilflyaktivitet	70
6.10.3	Regler som gjelder for VFR-flyvninger	71
SERA.5001	VMC-minsteverdier for sikt og avstand fra skyer	71
SERA.5005	og 5010 Visuelle flygeregler	72
SERA.4001	til SERA 4020 og SERA.8020 Reiseplan	72
7.7	Skilting og signaler på en flyplass	29
7.8	Lyssignal til trafikk i nærheten av en flyplass (lokaltrafikk)	32

Menneskets yteevne

Kapittel	Innhold	Side
2.4.7.3.4.8	Personlig utrustning	82
2.4.7.4	Helse og egen fysisk og psykiske form – Er vi luftdyktige?	83
2.4.7.4.1	I = Illness (sykdom)	84
2.4.7.4.2	M = Medication (medisinbruk)	84
2.4.7.4.3	S = stress	86
2.4.7.4.4	A = alcohol	87
2.4.7.4.5	F = fatigue (utmattelse)	89
2.4.7.4.6	E = eating / (spising)	90
2.4.7.5	Dykking og flyging	90
4.1	Generelt	3
4.2	Kroppens døgnrytme og søvn	3
4.3	Personlig hygiene og fysisk form – problemområder	4
4.3.1	Mage- og tannproblemer	4
4.3.2	Overvekt og trening	5
4.3.3	Mathygiene	5
4.3.4	Ernæring	5
4.3.5	Giftige gasser og stoffer	6
4.4	Å gjøre feil	6
4.4.1	Hvordan vi oppfører oss	8
4.4.2	Type oppførsel og de feil vi gjør	8
4.4.3	Forklaringsmodeller og konsekvenser	9
4.4.3.1	Mellom liv og liv («liveware-liveware»)	11
4.4.3.2	Mellom liv og programvare («liveware-software»)	11
4.4.3.3	Mellom liv og maskinvare («liveware-hardware»)	12
4.4.3.4	Mellom liv og miljø («liveware-environment»)	12
4.4.3.5	Konsekvenser	12
4.4.4	Feilhåndtering («error management»)	14
4.5	Sjekklister, hukommelse og læring	16
4.5.1	Generelt	16
4.5.2	Sensorisk hukommelse	17
4.5.3	Korttidshukommelse (STM)	18
4.5.4	Langtidshukommelse (LTM)	18
4.5.5	Læring	19
4.6.2.2.3	Oksygenutstyr og bruk – faren for hypoksi	30
6.5	Flymedisinske faktorer	28
6.5.1	G-påvirkning	28
6.5.2	Symptomer og farer ved positiv Gz	30
6.5.3	Symptomer og farer ved negativ Gz	30
6.5.2	Puste og åndedrett, kroppens metabolisme	32
6.5.3	Nervesystemet	34
6.5.4	Hypoksi	35
6.5.5	Hyperventilasjon	36
6.5.6	Dehydrering og heteslag	38
6.5.6.1	Dehydrering	38
6.5.6.2	Heteslag	38
6.5.7	Flyging i lave temperaturer	39
6.5.8	Sammenligning symptomer	40
6.5.9	Sanseillusjoner	40
6.5.9.1	Visuelle illusjoner	41
6.5.9.2	Spatial desorientering	41
6.7	Stress og mental belastning	51
6.7.1	Innledning	51
6.7.2	Hva er stress	52
6.7,2	Faktorer som setter i gang kroppens stress-mekanismer («arousal»)	53
6.7.3	Symptomer på stress	54
6.7.4	Forebygging og håndtering	55
6.11	Øyet og utkikk	75
6.11.1	Øyet	75
6.11.1.1	Den blinde flekken	77
6.11.1.2	Fargesyn og fargeblindhet	78
6.11.1.3	Samsyn og synsskarphet	78
6.11.1.4	Tilpassing til forskjellige lysforhold	79
6.11.2	Utkikk	79
6.12	Fartøysjefens ansvar og flygerskjønn	80
7.3	Visuelle illusjoner og situasjonsforståelse	11
7.4	Problemer med trykkutjevning under nedstigning	15
7.4.1	Forkjølelse	15
7.4.2	Trykkutjevning	15

Meteorologi

Kapittel	Innhold	Side
2.4.2	Grunnleggende meteorologi	19
2.4.2.1	Luften som omgir oss og dens egenskaper	19
2.4.2.2	Noen viktige begreper	20
2.4.2.3	Vanndampen og dens kretsløp	21
2.4.2.4	Tilførsel av varme, luftens stabilitet	23
2.4.2.5	Stabilitetsforhold og oppvarming	24
2.4.2.6	Solstråling	25
2.4.2.7	Varmeledning og varmestråling	26
2.4.2.8	Temperaturvariasjoner	26
2.4.3.	Værsystemer, luftmasser og vind	27
2.4.3.1	Luftmasser	27
2.4.3.2	Flyværet i varmluft	28
2.4.3.2.1	Maritim og kontinental varmluft	28
2.4.3.3	Flyværet i kaldluft	29
2.4.3.3.1	Maritim og kontinental kaldluft	29
2.4.3.4	Fronter	30
2.4.3.4.1	Varmfront	32
2.4.3.4.2	Kaldfront	32
2.4.3.4.3	Stasjonær front	33
2.4.3.4.4	Okkludert front	33
2.4.3.4.5	Grensen mellom de to luftmassene	34
2.4.3.4.6	Lufttrykk og vind	34
2.4.3.4.7	Temperatur og duggpunkt	35
2.4.3.4.8	Terrengets innvirkning	36
2.4.3.5	Vind	36
2.4.3.5.1	Corioliskraften	37
2.4.3.5.2	Friksjonslaget	37
2.4.3.5.3	Lokale vinder	38
2.4.4	Termodynamiske diagrammer – oppstigningskurver	42
2.4.4.1	Oppstigningskurve	42
2.4.5	Luftfartens tjenester og luftrom	46
2.4.5.1	Flyværtjenesten	46
2.4.5.1.1	METAR	47
2.4.5.1.2	TAF	47
2.4.5.1.3	IGA-varsel	47
2.4.5.1.4	SIGMET og AIRMET	48
2.4.5.1.5	Vind og trykkmønstre på bakkekart eller synoptisk værkart («surface analysis»)	50
2.4.5.1.6	Meteorologiske koder og forkortelser og bruk av disse	51
2.4.5.1.6.1	Innledning	51
2.4.5.1.6.2	Vær og vind i METAR og TAF	52
2.4.5.1.6.3	Vær og vind i IGA-varsel	55
2.4.5.1.6.4	Værforhold i SIGMET og AIRMET	56
2.4.5.1.6.5	Sammenligning av meldingstyper	58
5.5	Hva er en sky?	43
5.5.1	Klassifisering av skyer	44
5.5.1.1	Høye skyer med skybase over 6000 meter	45
5.5.1.2	Mellomhøye skyer med skybase over ca. 2000 meter	47
5.5.1.3	Lave skyer med skybase under ca. 2000 meter	50
5.5.1.4	Skyer som går gjennom flere høydetrinn	52
5.5.1.4.1	Regnskylag og snøskylag («Ns – Nimbostratus»)	52
5.5.1.4.2	Haugskyer («Cu / TCu – Cumulus / Towering Cumulus»)	52
5.5.1.4.3	Bygeskyer («Cb – Cumulonimbus»)	53
5.5.2	Daglig variasjon	55
7.2	Vindforhold	6
7.2.1	Vindskjær	6
7.2.2	Gust front, regn og regnbyger	7
7.2.3	Frontskjær	9
7.2.4	Sterke og variable vinder	9
7.2.5	Cumulus med høy base	9
7.2.6	Vindskygge	9
7.2.7	Fjell og fjordarmer	10

Kommunikasjon

Kapittel	Innhold	Side
2.4.5.5	Telekommunikasjonstjenesten / luftfartens samband	66
4.6.3	Flyradio og talekommunikasjon	34
4.6.3.1	Hva er en radiobølge? Noen begreper	35
4.6.3.2	Hva er en flyradio og hvordan bruker vi den?	38
4.6.3.3	Sendeteknikk	39
4.6.3.4	Fonetisk alfabet – standard fraseologi	40
4.6.3.5	Kalling og meldinger	41
4.6.3.6	Prøvesendinger	44
4.6.3.7	Radiofeil («lost communication procedure»)	45
6.8	Flytelefoniprosedyrer og bruk av transponder	56
6.8.1	Nød- og il-samband	56
6.8.2	Nød- og hastesignaler	57
6.8.3	Bruk av transponder (XPDR – Transponder)	58
Kapittel 8	Flytelefoni
16.1	Sending, kontroll og uttale av sifre	1
16.1.1	Alle siffergrupper	1
16.1.2	Alle siffergrupper som inneholder hele hundretall og hele tusentall	1
16.1.3	Kombinasjon av tusentall og hele hundretall	1
16.1.4	Siffergrupper som inneholder desimaltegn	1
16.1.5	Bruk av flygenivå	1
16.1.6	Sending av klokkeslett	1
16.1.7	Lese tilbake siffer	1
16.1.8	Lese tilbake frekvenser ved forskjellig kanalseparasjon	2
16.2	Prøvesendinger	2
16.3	Sendeteknikk	2
16.3.1	Skrevne meldinger	2
16.3.2	Generell sendeteknikk	3
16.4	Kallesignal for luftfartsstasjoner på radiotelefoni	3
16.5	Kallesignal for luftfartøy	3
16.6	Radiofraseologi, generell	4
16.7	Meldinger som ikke skal sendes over radiotelefoni	9

Flygeprinsipper for seilfly

Kapittel	Innhold	Side
5.1	Bernoulli og Newton, løft og luftstrøm	2
5.1.1	Vinge eller profil?	3
5.1.2	Relativ (vind) luftstrøm og angrepsvinkel	4
5.1.3	Profil, strømlinjemønster og fordeling av trykk	5
5.1.4	Vinge, form og areal	7
5.1.4.1	Elliptiske vinger	9
5.1.4.2	Rektangulære vinger	9
5.1.4.3	Vinger som smaler av («tapered wings»)	10
5.1.4.4	Vinger som er pilformet forover («swept forward wings»)	10
5.1.5	Faktorer som påvirker løftet	10
5.1.6	Kreftene løft, motstand, trekk-kraft og vekt	11
5.1.6.1	Løft	12
5.1.6.2	Vekt og trekk-kraft	12
5.1.6.3	Motstand	13
5.1.6.4	Indusert motstand	16
6.1.4	Tre akser og stabilitet	5
6.1.4.2	Lengdestabilitet («longitudinal stability»)	9
6.1.4.3	Tverrstabilitet («lateral stability»)	9
6.1.4.4	Retningsstabilitet («directional stability»)	10
6.1.4.4	Flygerinduserte svingninger	12
6.2	Angrepsvinkel og steiling	13
6.3	Øvelser	14
6.3.1	Flyging rett frem med sideror, balanseror og høyderor	14
6.3.2	Siderorets og høyderorets virkning ved forskjellig krengning	16
6.3.3	Sving og krefter som virker i denne	17
6.3.4	Steilinger	21
6.3.4.1	Steiling uten at nesen dropper	22
6.3.4.2	Steiling med nesedropp	22
6.3.4.3	Steiling med vingedropp (men uten at nesen dropper)	22
6.3.4.4	Steiling med luftbremser ute (men uten at nesen dropper)	22
6.3.4.5	Steiling i sving (men uten at nesen dropper)	23
6.3.5	Spinn	24
6.4	Hastigheter og begrensninger	27
6.4.1	Flutter	27
6.4.2	Lastfaktor	28

Driftsprosedyrer for seilfly

Kapittel	Innhold	Side
2.4	Før vi flyr	18
2.4.1	Standardisering	18
5.2	Flyslepet	22
5.2.1	Generelt	22
5.2.2	Avgangssjekk	22
5.3	Signaler	24
5.3.1	Signaler før og under avgang	24
5.3.2	Signaler under flyging	25
5.4	Avgang	28
5.4.1	Vindforhold	28
5.4.2	Bakkeeffekt	29
5.4.3	Avgang i slep	30
5.4.4	Utkopling fra slepet	37
5.4.5	Bruk av feil teknikk i slepet og nødprosedyrer	39
5.4.5.1	Generelt	39
5.4.5.2	Unormale og nødsituasjoner i slepet	39
6.1	Vi gir høyde og får fart	3
6.1.1	Løft over en åskam eller et fjell («ridge lift») («slope soaring»)	3
6.1.2	Termikk («thermal lift»)	3
6.1.3	Bølgeflyging («wave soaring»)	5
6.6	Nød- og unormale situasjoner	43
6.6.2	Høydemåler	43
6.6.3	Stigefartsmåler / variometer	44
6.6.4	Fartsmåler	44
6.6.5	Cockpitdeksel (canopy)	46
6.6.6	Feil på ror	46
6.6.7	Utelanding	46
6.6.8	Nødutsprang	49
7.5	Landingsrunden	17
7.5.1	Nedstigningsområde – medvindslegg	18
7.5.2	Landingssjekk	19
7.5.3	Nøkkelpunktet («low key point)»	20
7.5.4	Diagonallegg og baselegg	20
7.5.5	Finalen	20
7.6	Landing	24
7.6.1	Utflatingsfasen	24
7.6.2	Settingspunktet	25
7.6.3	Utrulling etter landing	25
7.6.4	Merkelandinger	25
7.6.5	Kortbanelandinger	25
7.6.7	Landing over hinder	26
7.6.8	Sidevindslandinger	26
7.6.8.1	Krabbemetoden («crab method»)	26
7.6.8.2	Sideglidning eller «lav-ving teknikk»	26
7.6.8	Standard parkeringsprosedyre	28

Planlegging og gjennomføring av flyginger for seilfly

Kapittel	Innhold	Side
2.4.6	Flykart	69
2.4.7	Planlegging	72
2.4.7.1	Generelt	72
2.4.7.2	SERA	73
2.4.7.3	Operativt regelverk («Del-SAO – Sailplane operations»)	73
2.4.7.3.2	Bruk av landingsplasser (SAO.OP.110)	74
2.4.7.3.3	Forberedelse (SAO.OP.120 og 135)	74
3.4	Masse og balanse – begrensninger	26
3.4.1	Begreper	26
3.4.2	Tyngdepunktets plassering og begrensninger	27
3.5	Ytelser – muligheter og begrensninger	30
3.5.1	Tetthetshøyde	30
3.5.2	Vind	30
3.5.3	Seilflyets masse	32
3.5.4	Utforming og vedlikehold	32
5.1.7	Glideforhold og hastighetspolar	19
7.1	Nedstigning	3
7.5.6	Finaleglidning	22

Generelle kunnskaper om luftfartøy som gjelder seilfly

Kapittel	Innhold	Side
3.3	Seilflyets oppbygging, materialer og stresstoleranse	9
3.3.1	Flykroppen («fuselage»)	9
3.3.2	Vinger	11
3.3.3	Haleparti («empennage»)	13
3.3.4	Kontrollflater	15
3.3.4.1	Hjelperor	18
3.3.4.1.1	Trimror	18
3.3.4.2	Flaps	19
3.3.4.3	Spoilers og luftbremse («speed/air brakes»)	20
3.3.5	Understell	20
3.3.6	Schleicher ASK 21 – skolefly	21
3.3.7	Materialer og stresstoleranse	22
3.3.7.1	Metaller	23
3.3.7.2	Tre	23
3.3.7.3	Gummi	24
3.3.7.4	Plast	24
3.3.7.5	Komposittmateriale	24
3.3.7.5.1	Fordeler og ulemper med kompositt	25
3.6	Montering av seilflyet – daglig inspeksjon	32
3.6.1	Montering	32
3.6.2	Daglig inspeksjon, luftdyktighet og dokumenter	35
4.6	Daglig inspeksjon – utstyr ombord	20
4.6.1	Vi sjekker cockpit	20
4.6.1.1	Interiør og utstyr	20
4.6.1.2	Instrumentpanel og spaker / håndtak forsete	24
4.6.1.3	Instrumentpanel og spaker / håndtak baksete	25
4.6.1.4	Vi setter oss i setene	26
4.6.2	Vi gjør oss kjent med seilflyets spaker, håndtak og utstyr	27
4.6.2.1	Spaker og håndtak	27
4.6.2.2	Utstyr	28
4.6.2.2.1	Fallskjerm / redningsskjerm	28
4.6.2.2.	Førstehjelpsutstyr	29
4.6.4	Vi gjør oss kjent med seilflyets instrumenter	46
4.6.4.1	Generelt	46
4.6.4.2	Pitot-statiske flyinstrumenter	46
4.6.4.2.2	Fartsmåler	48
4.6.4.2.3	Høydemåler	52
4.6.4.2.4	Variometer	58
4.6.4.2.4.1	Variometer med kapasitetskolbe	59
4.6.4.2.4.2	Variometer med kapasitetskolbe, membran og kapillærrør	60
4.6.4.2.4.3	Elektriske variometre	60
4.6.4.3	Instrumenter som viser seilflyets stilling i luften	62
4.6.4.3.1	Ulltråd	62
4.6.4.3.2	Inklinometer	62
4.6.4.3.3	Gyroinstrumenter	64
4.6.4.4.2	G-måler	72
4.6.4.4.3	FLARM	73

Navigasjon for seilfly

Kapittel	Innhold	Side
2.4.6	Flykart	69
4.6.4.4	Operative- og navigasjonsinstrumenter	67
4.6.4.4.1	Kompass og kompassfeil	67
4.7	Grunnleggende navigasjon	74
4.7.1	Jordkloden	74
4.7.1.1	Jordens koordinatsystem	75
4.7.1.2	Bestemme tid	76
4.7.1.3	Finne retning	76
4.7.1.4	Finne hastighet over bakken	80
4.7.1.5	Peilinger («bearings»)	81
4.7.1.6	GNSS – Global navigation satellite systems	82
4.7.1.6.1	Segmenter	82
4.7.1.6.2	Nøyaktighet	82
4.7.1.6.3	RAIM	82
4.7.1.6.4	GPS signalfeil	82
4.7.1.6.5	Brukerfeil	83